«Flere har i sykkeltelledugnaden 2017 svart at Kanalbroen er et problematisk punkt hvor de er utrygge som syklister. Noen vil rett og slett ikke sykle over» har jeg nå lest flere ganger. Hva er det for slags grunnlag å basere en så stor beslutning på? Hvor mange ganger har du eller noen du kjenner sittet i bilkø over kanalen og tenkt - om det bare hadde vært en midlertidig gang- og sykkelbro her, da hadde jeg latt bilen stå!

Jeg er helårssyklist, en av de få foreløpig, vil jeg påstå. Jeg dagpendler til Oslo til både jobb og familie og bor på Bergersborg på Jeløya. Det er utrolig sjeldent jeg treffer på mer enn fire andre syklister på min vei til og fra Bergersborg/stasjonen mens jeg sykler forbi bilkøene.

Foreløpig er det få strekninger med sykkelvei på Jeløya. De fleste jeg ser gjør som meg, de sykler pent og forsiktig på fortauene når det er mye og hissig trafikk. Skal vi få til det grønne skiftet kan vi ikke vente på sykkelfelt. Vi sykler på de veiene vi har. Broen over kanalen mer enn dekker behovet med romslige fortau på begge sider. I tillegg har broen to felt i hver retning med filene for avkjøring. Det er ikke mer trafikk de få meterne med bro enn det er på veien før og etter broen. Så det marginale problemet som er avdekket med at noen har uttalt at de er redde for å sykle på broen, kan enkelt løses med et malingsspann eller etpar skilt. Og som alltid ellers kan man gå av sykkelen og trille den noen meter om man føler seg utrygg. Da sparer vi mangfoldige millioner og en vakker park frem til permanent, helhetlig løsning er på plass.

Vi syklister har det til felles med bilister at vi velger enkleste vei når vi sykler til jobb og avtaler. Vi skal også rekke frem i tide, også når det regner eller snør, i hetebølger og kuldegrader. Jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å se syklister eller gående ta omveien om en egen gang- og sykkelbro med det første. Det er bilistene som ikke har nok kapasitet. Hvorfor skal jeg ta en omvei, som allerede er syklist. Hva slags insentiv er det?

Det vi trenger er å få på plass og gjennomført den helhetlige planen for sykkel og buss for kanalbroen/Jeløya. Det burde vært på plass og gjennomført for lengst, med god innbyggerinvolvering for å finne løsninger byen stiller seg bak og ønsker velkommen. Broen over kanalen er teknisk på overtid, den trenger å byttes ut. Å rasere Kanalparken og felle en del av trærne i den for en midlertidig bro er bare trist, syns jeg. Jeg tror også den kan komme til å bli et argument for å forsinke ny permanent løsning – eller ennå verre – at dette blir den permanente løsningen.

Kanalen og Kanalparken har et enormt ubrukt potensiale. Se til de andre kystbyene langs Oslofjorden. Som Son, Drøbak, Fredrikstad, Hvaler etc. Moss er en av de få kystbyene man fortsatt seiler forbi. Nå må vi ta vare på og utvikle også de historiske områdene våre langs kanalen i byutviklingen. Både for oss som bor her, men også for å bli en destinasjon for båt- og feriefolket. Det savner jeg at våre lokale politikere tar tak i. Målet må jo være å gjøre kanalen og området rundt levende igjen nå i en ny virkelighet.

Med mennesker, kunst og kultur, med liv og røre. Alt som ligger mellom slik det er i dag og slik det kunne og burde bli, er god byplanlegging og lokale politikere som tenker helhetlig og langsiktig og med kjærlighet til byen sin i en endret virkelighet. Industrien er borte, den må erstattes med levedyktige arbeidsplasser og en levende kystby.

At en gang- og sykkelbro over kanalen skulle være et avbøtende tiltak for R19 opplever jeg som en fullstendig avsporing i en viktig debatt for Moss – og det frykter jeg dessverre er meningen også. Jeg hørte om dette første gang i folkemøtene om avbøtende tiltak for R19. Jeg forstod aldri hva dette hadde der å gjøre. Tiltaket ble presentert som noe som kunne gjøres kjapt fordi Statens Vegvesen hadde noen broer liggende. Det ble aldri presentert en konsekvensanalyse med eventuelle negative konsekvenser, som rasering av Kanalparken.

Å få flere bort fra bil er en del av debatten om det grønne skiftet, og ikke et avbøtende tiltak for R19. I den debatten må buss inn som en like stor del som sykkel. Skal flere Mossinger velge bort bilen når de skal til og fra Jeløya krever det i første rekke en velfungerende offentlig kommunikasjon som får deg hurtigere frem enn bilen.

I Moss er det endel bakker, Jeløya er ikke noe unntak. For meg som syklist har skiftet til elsykkel gjort at sykkel fungerer som transportmiddel i hverdagen. Til og fra nærbutikken, jernbanestasjonen, til sentrum og Høyda. Selv da er en hverdag i regntøy eller boblebukse, i joggesko og med sekk på ryggen en ganske stor endring. Det hadde ikke fungert for meg heller om barna var små. Elsykkel er det som får livet mitt på sykkel til å gå opp, men elsykkel er fortsatt dyrt. Så her trenger vi kommunale insentiv og ordninger.

Når vi har fått til at flere faktisk sykler, kan vi løse problemene som eventuelt oppstår. En midlertidig kanalbro nå er en løsning på et problem vi faktisk ikke har.