– Vi vil vel at kvinner skal ha en lønn å leve av – og en jobb og leve med?

Hanne Luthen er leder av 8. mars-nettverket i Moss

Hanne Luthen er leder av 8. mars-nettverket i Moss

Av
DEL

KronikkArbeidslivet vårt har endret seg radikalt. Nå er det ikke industri, hvor menn tradisjonelt har dominert, som er vår største næring. Helse- og sosialsektoren er størst med om lag 558 000 ansatte.

På kvinnedagen 8. mars har krav om lik lønn for likt arbeid stått sentralt. Det er fortsatt aktuelt. Tiden er inne for å stille krav om en jobb å leve med.

Helse- og sosialsektoren er ikke bare en stor sektor. Den er en sammensatt og viktig. Kvinnene utgjør om lag 84 prosent av arbeidsstokken. De som jobber her bærer velferden på sine skuldre og skal ta vare på helsen til oss andre.

Men hvordan står det til med de ansattes egen helse?

De siste tallene på landsbasis fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at helse- og sosialsektoren har et fravær på 6,9 prosent, mot gjennomsnittet i hele arbeidslivet på 4,9 prosent.

Kvinner har høyere sykefravær enn menn, både internasjonalt og her hjemme. Det skumle med disse vedvarende høye sykefraværstallene, er vi venner oss til det. «Sånn er det bare»

Selv om vi ikke har det fulle svaret på forskjellene i sykefravær mellom bransje og mellom kjønn, så vet vi noe. SSB peker på at når det gjelder kjønn, skyldes dette delvis svangerskapsrelaterte lidelser. SSB sier også, sitat: Det er også andre årsaker til kjønnsforskjeller mellom menn og kvinner. De viktigste forklaringsmodellene fokuserer blant annet på forskjeller i yrkesvalg som gir seg utslag i ulike stillinger, ansettelsesbetingelser, stillingsandel og arbeidsbelastninger.

Dette fører meg over på det jeg etter 20 år i Arbeidstilsynet er opptatt av: Arbeidsbetingelsene og arbeidsbelastningen til de mange kvinner og få menn som jobber i helse- og sosialsektoren:

Ansatte i denne sektoren har mer natt og turnusarbeid enn øvrige. Vi vet at især nattarbeid øker risiko for sykdom. Nær 25 prosent opplever en kombinasjon av lav selvbestemmelse og høye krav. De har mer enn dobbelt så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler på jobb sammenlignet med alle andre yrkesaktive. Betydelig flere enn snittet har vært utsatt for seksuell trakassering. Krevende ergonomiske arbeidsbetingelser preger også sektoren, eksempelvis tunge løft.

Arbeidstilsynet har oppsummert hva slags helsekonsekvenser vi ser knyttet blant annet til de arbeidsbetingelser som er beskrevet over. Der går det fram at helse- og sosialsektoren har en overhyppighet av muskel og skjelettplager, hodepine, mageplager og psykiske plager. Hele 23 prosent oppgir å være psykisk utmattet etter jobb en dag i uka eller mer.

Det er også verdt å merke seg hva Arbeidstilsynet sier etter 15 år med innsats i denne bransjen: Sektoren har utfordringer knyttet til balansen mellom oppgaver og ressurser (tidspress, stress)»

Moss har prosjekter gående for å komme den ufrivillige deltiden til livs. Etter det jeg har forstått jobbes det langs flere spor. Det er meget bra. Ufrivillig deltid rammer mange kvinner og noen menn hardt. De har verken økonomi eller samme handlingsrom i livene sine som mange av oss andre.

Mon tro om det er alltid er riktig å skille mellom frivillig og ufrivillig deltid. Det er nok slik at flere ansatte i helse- og sosialsektoren velger å jobbe deltid, fordi heltidsjobb er for krevende. Det er gode grunner til at fagforeninger peker på at det er nødvendig å øke grunnbemanningen i sektoren.

I januar dekket Aftenposten omfanget av vold mv. i sykehjemmene våre. Det dreide seg om hele 13 000 episoder i 2018. Arbeiderpartiets leder rykket ut raskt ut og foreslo bla opptrappingsplan for høyere bemanning ved sykehjemmene.

Men det er slettes ikke bare ved sykehjemmene vold er et stort problem. I januar stilte Elise Bjørnebekk-Waagen, Aps stortingsrepresentant fra Østfold, spørsmål til arbeidsministeren om hvilke nye tiltak statsråden vurderte for at ansatte skal kunne være trygge på jobb. Det med bakgrunn i en fersk FAFO rapport som avdekker at hele 45 % av dem som jobber med barn, unge og voksne med spesielle behov, har opplevd vold eller trusler på jobb det siste året. Statsråden svarte med hva som er gjort, men i liten grad om hva som skal gjøres framover.

Funnene i nevnte FAFO rapport bekrefter tidligere forskning om at vold og trusler er en viktig faktor når det gjelder sykefraværet.

Det er helt nødvendig med tiltak knyttet til både sykehjem og vold og trusler, men ikke sykehjem og vold alene. Solveig Ose ved forskningsinstitusjonen SINTEF peker på at det arbeidsrelaterte sykefraværet i sykehusene i hovedsak skyldes høy arbeidsbelastning over tid, travle sengeposter, høyt tempo, søvnproblemer og krevende turnus. Hun sier også at det er tilsvarende og enda mer arbeidsrelatert sykefravær i de kommunale helse og omsorgstjenester.

Tenker noen at jeg tegner et svart og håpløst bilde av Norges største bransje? Nei da!

Mange av disse utfordringene går det an å gjøre noe med og en del gjøres. Men ikke mye nok.

Mange ledere, ansatte, verneombud og tillitsvalgte kan noe om hvordan man skal jobbe med HMS for å forebygge sykdom og skade. Men ikke mange nok.

Disse arbeidsmiljøutfordringene må høyt opp på den politiske dagsorden. Det er et arbeidsmiljøproblem, et kvinnehelseproblem og en likestillingsutfordring.

For vi vil vel at kvinner skal ha en lønn å leve av – og en jobb og leve med?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags