(f-b.no) – De skulle ikke ha ferdsel over hyttetomta si, og angrep både verbalt og med spyling, forteller ekteparet.

Vidar Løken har aldri opplevd maken i løpet av de 30 årene han har hatt Hvaler som sitt sommerparadis.

– Vi var på vår rundtur rundt Spjærkilen. Vi var i retning mot en hytte i vannkanten, men en god stund før vi nærmer oss tomtegrensen, roper eieren at vi ikke får passere på hans tomt. Vi syntes at det var rart, da vi normalt er forsiktige og går ved vannet. Vi opplever dette som utmark og i strandsonen. Jeg snur, men min kone må bare ta bilde av mannen som står med hageslange og spyler i retning oss mens hans kone filmer, forteller Løken.

– Hele situasjonen tilspisset seg ytterligere da mannen ropte til min kone at hun er en person «som kun har to hjerneceller og bare to kroner på konto og er misunnelig på slike som han». Og han kalte oss «fattige duster».

– Vi har veldig respekt

Vidar Løken er opprinnelig fra Oslo, men traff Charlotte fra Fredrikstad i 1990, og de bor nå i Sarpsborg.

–Mine foreldre bygde hytte på Spjærøy i 1969 og jeg har overtatt hytta. Jeg føler at jeg har vokst opp på Hvaler og elsker alt ved Hvaler. Jeg og min kone har gått milevis av turer her ute. Vi har veldig respekt for andre hytteeiere og passer alltid på å holde avstand til hyttene, sier Vidar.

Han sitter selv i styret i Sandfjellet hytteforening på Hvaler, og har klare oppfatninger om hvordan hyttefolk bør oppføre seg mot hverandre, for at det skal være hyggelig. Opplevelsen lørdag passer ikke inn i den formen, mener han.

Ble sjokkert

– Vi var ganske så sjokkert, men lagde ikke bråk. Vi fant da en annen vei og spurte naboene pent om vi kunne gå mellom deres hytter. Det måtte vi bare gjøre. Den ene eieren fortalte at selv hun hadde blitt jaget bort fra nabohytta. Vi er helt enige i at alle skal respektere andres tomter og områder. Men dette var langt over streken. Vi håper noen kan sørge for at slikt ikke skjer igjen, sier ekteparet. Som stusser veldig på at det nedenfor hytta er satt opp et gjerde, og at det på gjerdet står et skilt som forteller at området er videoovervåket døgnet rundt.

– Hvaler er ellers kjent for å være flinke til å håndheve fri ferdsel i strandsonen, sier ekteparet.

Ordføreren har valgt samme løype

Fredriksstad Blad kontakter ordfører Mona Vauger om saken. Hun forteller at hun faktisk har gått akkurat den samme turen som ekteparet. Men uten å bli utskjelt eller truet med vannslange.

Hun sier på generelt grunnlag at oppførselen som beskrives ikke kan tolereres. Hun gjør deretter noen undersøkelser, og finner ut at akkurat denne hytta har vært gjenstand for mye saksbehandling i kommunen gjennom årene. Hvaler kommunes arkiver viser at det er foretatt flere utbygginger, og at det har vært store bølger rundt hva som er innmark og hva som er utmark. Eieren påberoper seg retten til å vise folk vekk.

– Kommunen ga i 2009 hytteeieren medhold i at området ned mot sjøen foran hytta er å regne som innmark. Men kommunen har samtidig påpekt at folk må kunne få gå forbi. Det er umulig for dem som ikke er lokalkjent å vite at dette skal regnes for innmark, forteller Vauger.

– Vi vil at alle skal ha gode opplevelser på Hvaler, og bruke kystområdene. Jeg har oversendt denne saken til administrasjonen for å foreta en vurdering av lovligheten. Jeg reagerer på et gjerde som er satt opp ned mot vannet. Og på at det er skiltet med videoovervåking. Det er ikke gitt at kommunen mener det samme i dag som i 2009. Kravene til fremkommelighet i strandsonen er skjerpet i mellomtiden. Og uansett kan vi ikke godta oppførsel som beskrevet her, sier ordføreren.

Hun har bedt om at Hvaler skal få tilført midler fra staten til å følge opp ulovligheter i strandsonen. Antall saker hoper seg opp.

Mange opplevd det samme

Nasjonalparkens grense går bare 300 meter unna denne hytta. Og nasjonalparkforvalter Monica Olsen forteller at hun flere ganger er kontaktet av folk som har opplevd tilsvarende hendelser som den ekteparet Løken beskriver.

– Dette er utenfor mitt ansvarsområde. Jeg har ingen formell rolle i denne saken. Jeg bare registrerer at folk forteller de er blitt jaget, at de opplever det som særdeles ubehagelig, og at det har vært slik i mange år.

– Hadde tilsvarende skjedd rundt en av de 64 hyttene som ligger inne i nasjonalparken, så ville jeg tatt affære umiddelbart. Her skal alle kunne gå trygt. Og alle de 64 hytteeierne har en holdning som gjør det lett. De deler vår ambisjon om å legge til rette for friluftsliv. De får systematisk nei, om de søker om noe som virker privatiserende. At situasjonen er en helt annen i strandsonen 300 meter unna synes jeg er trist, sier Olsen.

Forstår ikke at noen får lov

Mona Flemmen er leder i Hvaler hytteforening. Hun er gjort kjent med saken. Hun sier hun vil ut og se på denne hytten selv før hun uttaler seg for bombastisk.

– Så vidt jeg forstår ligger den i hundremetersbeltet. Vi har en rekke eksempler på hytteeiere som har prøvd å få bygge på hytta, eller å lage en trapp eller et rekkverk. Alle får nei. Og det har foreningen forståelse for. Men da virker det helt utrolig at noen får lov til å herse slik vi hører ekteparet Løken fortelle, sier Flemmen.

Dette sier hytteeieren

Hytteeieren sier til Fredriksstad Blad at han har et brev fra Hvaler kommune som slår fast at tomta er privat grunn, og der det klart fremkommer at det ikke er lov å gå der. Han sier at man ikke går i hagene til folk, og at han reagerer på inntrengere på hans eiendom. Han har ingen forståelse for at avisen skal skrive om hans private tomt. Så sier han at han ikke har flere kommentarer og avslutter samtalen.

Svar til velforening

Brevet fra kommunen som hytteeieren viser til ble skrevet i 2009 som et svar på en henvendelse fra Spjæreholmen Vel i 2018, som ville vite om det var anledning til å gå langs strandkanten nede ved sjøen på hytteeiendommen.

Hytteeieren fikk da medhold i at han kan anse området helt ned mot vannet som innmark. I brevet uttrykker kommunen et håp og ønske om at det «i minst mulig grad blir nødvendig for eiendommens bruker å benytte retten til å vise bort folk».

Les også

Alle sier at de vil redde Oslofjorden. Men hvordan?