Viken er Norges største landbruksfylke, og er avgjørende for Norges muligheter for økt landbruksproduksjon, men også for ambisjoner for å skape mer levedyktige lokalsamfunn. Viken har et mål om at selvforsyningsgraden på norske ressurser skal øke. I Vikens nylig vedtatte landbruksstrategi står det at selvforsyningsgraden i 2019 bare var 36% om vi tar høyde for importert kraftfôr. Dette skaper en nesten uforsvarlig sårbarhet.

Selvforsyningsgrad er viktig av en rekke årsaker, blant annet beredskapshensyn. Klimaendringer innebærer store utfordringer for norsk landbruk og Vikensamfunnet. Likevel må vi innse at andre deler av verden får større problemer. Å gjøre seg avhengig av import av basisvarer gjør oss sårbare. Korona-tiden har vist at en lang rekke faktorer påvirker verdenshandelen. Landbruket sliter nå med økende priser blant annet på kunstgjødsel. Et arbeid for et robust Viken har mange sider.

Selv om trygg matforsyning må sies å være den viktigste oppgaven for landbruket, så er det klart at landbruk legger grunnlaget for en rekke andre næringer, men også for livskvalitet, bedre folkehelse og muligheter for gode liv. Dessverre blir det færre gårdsbruk, men til gjengjeld blir brukene større, noe som kan forsterke en utvikling mot et mer industrielt landbruk. Et ensidig landbruk kan blant annet gå utover jordhelsen. Et mangfold av dyrkingsmåter, tilleggsnæringer og arter kan bidra til mer innovasjon og tilpasningsevne i møte med nye samfunnsutfordringer. Et mangfoldig landbruk er også viktig for reiseliv og for å ta vare på kulturlandskapet.

Som en del av Vikens arbeid for å styrke Vikens distrikter blir landbruksstrategien en viktig nøkkel. En slik fylkeskommunal temastrategi handler primært om fylkeskommunens eget arbeid. Den legger likevel opp til samarbeid med andre. Nå er vi også i gang med å utarbeide regionale planer for Viken-samfunnet, som altså handler om hvordan fylkeskommune, kommuner, stat og andre aktører skal trekke i samme retning for å nå viktige samfunnsmål. I disse vil landbruket være et vesentlig element, og en av nøklene for å få Viken til å bli et bærekraftig lavutslippssamfunn innen planetens tålegrenser innen 2030. Landbruket har stort potensiale for å spille en viktig rolle i det grønne skiftet, og bli mer klimasmart. Landbruket må også bli fossilfritt.

Temastrategien peker på matsvinn som et stort problem. Produksjonen, og andelen av frukt og grønt i kostholdet, bør økes, og det bør legges mer vekt på lokalmat. Mer av kjøttet som spises må være norsk og hvor også fôret tas i betraktning for hva som regnes som norsk. Norsk fôrproduksjon vil trenge støtte.

Husdyrbruket i Viken skal være allsidig og ha god dyrevelferd. Dyrehold skal i størst mulig grad ta hensyn til dyrenes naturlige atferd og behov. Strengere krav for inne- og uteareal er en naturlig del av høy standard i dyrevelferd. Viken skal arbeide for driftsformer der ulike arter husdyr skal få mosjon, frisk luft og dagslys og slik ivareta flere av sine artstypiske behov. Landbruksstrategien slår fast at Viken skal vise vei ved å styrke dyrevelferden i hele landbruket.

At så mye av landets beste landbruksjord er tett på områder mange ønsker å bo, gir stort utbyggingspress på denne viktige ikke-fornybare ressursen. Vi kan ikke bygge ned matjord uten at vi samtidig svekker vår langsiktige trygghet. Regionale planer hjelper oss til å nå dette målet. Det er lett å tenke at utbygging akkurat her ikke er så farlig. Det er mye jord som forsvinner hvert år. Viken har en nullvisjon for nedbygging av matjord. Også spredt boligbygging utenom dyrkbar mark forsterker denne utviklingen, da spredt bebyggelse fører til behov for mer bilkjøring og større veier. Avrenning fra jordbruket skaper lokale utfordringer, men må også bedres med tanke på elvene våre og ikke minst utfordringene i Oslofjorden.

Så er andelslandbruk, skolehager, parseller og ulike former for urbant landbruk en annen side. Volummessig er det nok beskjedent sammenlignet med tradisjonelt landbruk. Det spiller likevel en viktig rolle for livskvalitet, matauk og styrket matberedskap – og for å gi mer forståelse for landbruk. Det kan også sees i sammenheng med ambisjoner knyttet til å legge til rette for mer grønt i byer og tettsteder, til glede ikke bare for det biologiske mangfoldet i seg selv, men også for å skape sosiale møteplasser, mer trivsel og ikke minst som et bidrag til klimatilpasning.

Landbruksstrategien tar også opp skogbruket, med en ambisjon om at mer bygges i tre og økt bruk av andre produkter fra skog. Dette er ambisjoner vi i MDG støtter, samtidig som vi er bekymret for at såpass lite skog er vernet og at særlig flatehogst representerer både klimautslipp, reduksjon av biologisk mangfold og gir skader på skogbunnen. Dette må balanseres bedre, og skogsbilveier bør ikke anlegges uten bedre vurderinger knyttet til ødeleggelsen av naturmangfold. Dessverre stemte Ap, Sp og Frp mot å ta inn et punkt mot nydyrking av myr i strategien, selv om myr inneholder et verdifullt biologisk mangfold og er et betydelig karbonlager og bør ligge i fred. Dette kommer nok opp igjen i diskusjonene i de kommende regionale planene. På tross av enkelte slike vedtak, har landbruksstrategien tatt med mye vi i MDG mener er riktig, og er et godt bidrag til å gjøre Viken mer bærekraftig.