En del lovendringer trådte i kraft ved årsskiftet, og flere av disse har praktisk betydning for arbeidstakere og arbeidsgivere – både i Moss og i resten av landet.

I de årene Høyre satt i regjering, var det et mål for Regjeringen å slå hardere ned på kriminell virksomhet, ved at det skal bli lettere å finne fram til de seriøse aktørene, og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Det skal ikke være et marked for å være kriminell i norsk arbeidsliv.

Arbeidslivskriminaliteten blir mer omfattende og grovere. De kriminelle finner stadig nye måter å omgå lover og regler, og mer av arbeidslivskriminaliteten har blitt mer profesjonell og organisert. Solberg-regjeringen gikk derfor til kamp for å få bukt med arbeidslivskriminaliteten. Arbeidslivskriminalitet er et ran av fellesskapet og en utnyttelse av sårbare mennesker vi ikke tolererer.

Av de tiltakene som Solberg-regjeringen fikk vedtatt er det viktig både for arbeidstakere og arbeidsgivere å være klar over følgende endringer som trådte i kraft fra årsskiftet:

Lønnstyveri

Fra 1. januar er lønnstyveri forbudt og det gjelder nå en strafferamme på opptil seks års fengsel. At det er forbudt å stjele penger fra folk er ikke ne nytt, og det har også vært ulovlig at en arbeidsgiver stjeler lønn fra sine ansatte. I praksis har ingen arbeidsgiver blitt straffet for det.

Det som menes med ar lønnstyveri er hvis en arbeidsgiver bevisst beriker seg av arbeidstakers lønn, feriepenger, eller annen godtgjørelse den ansatte har krav på. Slik annen godtgjørelse an typisk være overtidstillegg, ubekvemstillegg eller timelønn som er fastsatt i tariffavtale eller i forskrift om allmengjøring av lønn. Det er også lønnstyveri hvis man bidrar til at andre oppnår vinning som følge av handlingen.

Fagforbundets leder Mette Nord fremmet for et par år siden forslag om at lønnstyveri burde være forbudt. Nords tanke var at strafferammen for en arbeidsgiver som tar lønna fra sine ansatte burde være den samme som hvis en arbeidstaker stjeler fra sin arbeidsgiver.

Høyres Torbjørn Røe Isaksen, som var arbeids- og sosialminister, støttet idéen, og fulgte opp Nords forslag. Da Solberg-regjeringen la fram lovforslaget i april i 2021, ble det foreslått at straffeloven skulle få to nye paragrafer: Alminnelig lønnstyveri skal kunne straffes med fengsel opp til to år, mens grovt lønnstyveri kan gi opptil seks års fengsel.

Frem til årsskiftet har arbeidsgivere som ikke har opprettet tjenestepensjon for sine ansatte kunnet unnlate å gjøre dette ustraffet. Med virkning fra 1. januar 2022 vil arbeidsgivere som ikke oppretter obligatorisk tjenestepensjon slik loven krever for sine ansatte få bøter eller straffes med opptil to års fengsel.

Slutt på lønn i kontanter

Fra 1. januar skal alle lønnsutbetalinger skje via bank slik at lønnsutbetalingene blir mulig å dokumentere og spore i ettertid. Det er Arbeidstilsynet som får ansvar for å kontrollere at lønnsutbetalingen skjer på en lovlig måte. Solberg-regjeringen mente at dette var et hensiktsmessig middel i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Økt strafferamme for brudd på arbeidsmiljøloven

Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven økes nå fra tre til fem år. En viktig effekt av dette er at det fører til at foreldelsesfristen øker fra fem til ti år. Lovbrudd begått for mer enn fem år siden blir dermed fortsatt straffbare. Endringen innebærer ikke at foreldelsesfristen for pengekrav som følger av arbeidsforhold økes i forhold til de regler som gjelder i dag.

Pensjon fra første krone

Den forrige regjeringen, under Erna Solbergs ledelse, vedtok i 2021 å innføre en ny ordning med obligatorisk tjenestepensjon fra første krone. Ordningen skulle etter planen innføres i 2023. Vedtaket var etterlengtet og populært i fagbevegelsen.

Det ble sent i fjor vedtatt at ordningen skal innføres raskere enn det som det var lagt opp til.

Det er ordningen med obligatorisk tjenestepensjon (OTP) som nå endres. Fra 1. januar 2022 betyr det følgende:

• Det gis nå pensjonsopptjening av all lønn, inkludert de første 106.399 kronene (Folketrygdens grunnbeløp / "1 G").

• Det gis rett til pensjonsopptjening for arbeidstakere under 20 år.

• Det gis rett til pensjonsopptjening for arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling.

• Tidligere fikk ikke ansatte pensjonsopptjening for arbeidsforhold som varte kortere enn ett år. Dette ble endret av Solberg-regjeringen i 2019.

Det er fastsatt overgangsordninger som gir bedriftene tid fram til 30. juni 2022 med å tilpasse sine pensjonsordninger til de nye reglene.

Fordi bedriftene må ha forutsigbarhet, og mange trenger tid til å forberede seg på nytt regelverk, økte kostnader og en vurdering av eventuelle tilpasninger av bedriftenes pensjonsordninger la Solberg-regjeringen opp til en innføring fra neste år i det opprinnelige lovforslaget.

Den rødgrønne Støre-regjeringen tok imidlertid ikke hensyn til bedriftenes behov. Ordningen som ble vedtatt 2. desember trådte i kraft allerede 1. januar 2022, med siste frist for overgangsordninger 30. juni i år. Dette gir bedriftene veldig kort tid, men det er noe som bedriftene nå forholde seg til.