Viktige kulturminner krever en annen tilnærming fra kommunen

Av
DEL

Kronikk I forbindelse med kommunens vanskeliggjøring av vårt ønske om å ta vare på og skape liv i gamle Moss Bryggeri, har vi reist en debatt om kommunens saksbehandling av kulturminner.

I vårt innlegg 20. oktober kritiserte vi kommunens snuoperasjon der det nå plutselig bes om at vi utarbeider ny reguleringsplan for bevaringsverdige Henrich Gerners gate 10C. Vi skal ikke bygge noe nytt, men foredle og bevare bebyggelsen i tråd med Byantikvarens ønsker. I fredete Henrich Gerners gt 10 A skal vi ta vare på et viktig nasjonalt kulturminne i tråd med fylkeskonservatorens vedtak.

I svar på vårt innlegg 4. november argumenter Aps Thomas Archer og MDGs Benedicte Lund for plankrav. Det vises til ønsket om helhetlig planlegging for byen og at trafikkløsningen må avklares for vår eiendom. Innleggsforfatterne føler seg videre sikre på at administrasjonen arbeider «konstruktivt, nøyaktig og ansvarlig» med slike saker.

Innleggsforfatterne synes også å kritisere oss for å reise byutviklingsspørsmål i lokalavisen: Dette «er for øvrig en annen sak Os ville saksbehandle gjennom Moss Avis.»

Til det siste; vi mener det er viktig at utfordringer med kulturminnevern og byliv i Moss tas opp i Moss Avis. På den måten kan både innbyggere og kommunens politikere og administrative ledelse få bedre innsikt i viktige spørsmål. Vi tror oppmerksomhet om utfordringer samt debatt og kritikk fører til bedre byutvikling og en bedre by. Vi har ikke forsøkt å saksbehandle våre saker i media, men på en saklig måte tatt opp viktige utfordringer vi møter i vårt arbeid.

Dette kommer vi fortsette med fordi vi brenner for god byutvikling, kulturminnevern og mer liv i sentrum. Dette hensynet er viktigere for oss enn å lytte til den politiske ledelsens tydelige ønske om at vi skal holde munn.

Når det gjelder Archer og Lunds tillit til kommunens administrasjon, er det fint at de uttrykker dette. Vi har også tillit til at administrasjonen stort sett gjør en god og samvittighetsfull jobb. De blir stilt overfor både press og krevende faglige utfordringer, og vår opplevelse er at sektoren i alle sammenhenger bestreber seg på å gjøre profesjonelle, objektive vurderinger uten hensyn til hvem som er tiltakshaver. Dette er spesielt viktig i en by som Moss der nettverk, rykte og makt sannsynligvis i en del sammenhenger henger sammen.

Den seneste tiden har vi også opplevd at kommunens administrasjon har gitt svært raske avklaringer i viktige saker for næringsutvkling og sentrumsinvesteringer. Administrasjonen fortjener ofte mer honnør enn de får.

Kommunens politikere bør imidlertid være ydmyke for at det stadig gjøres feil. La meg ta tre eksempler fra saksbehandlingen av Moss Bryggeri som neppe kan betraktes som «konstruktiv, nøyaktig og ansvarlig» saksbehandling.

Bebyggelsen i Henrich Gerners gate 10A er fredet både utvendig og innvendig. Utemiljø er ikke fredet fordi utemiljø ikke var mulig å frede da fredningsvedtaket ble truffet (hagen burde vært fredet). I store deler av arealene er den innvendige fredningen helt sentral. Da kommunen skulle saksbehandle vårt tiltak i fredet bebyggelse, mente de imidlertid at vi stod nærmest fritt til å gjøre endringer innvendig for å oppfylle dagens tekniske krav. Kommunen skrev at det var bygningens fasader og utemiljø som var fredet. Uttalelsen var ikke bare upresis, men direkte feil. Kommunen hadde dessverre ingen kunnskap om bygningens fredningsvedtak, og stilte krav som ville medføre brudd med kulturminneloven.

Er dette «konstruktiv, nøyaktig og ansvarlig saksbehandling»?

I samme sak, der vi har søkt om fem nye boligenheter, syv totalt i fredet bebyggelse, har kommunen argumentert med at tiltaket utløser krav til lekeplass. Årsaken er at de legger til tre eksisterende boliger i nabobebyggelsen (en annen eiendom etter vedtatt fradeling), som fysisk er helt atskilt fra fredet del og har en helt annen bevaringskategori i lovverket. Sentrumsplanen stiller krav til lekeplass der det blir mer enn syv boligenheter i «samme boligbebyggelse». I vår sak er det ganske opplagt at den fredete bebyggelsen er en annen boligbebyggelse enn naboeiendommen. Likevel virker kommunen å stå fast på krav til lekeplass uten at synspunktet er nærmere begrunnet i de rettslige og faktiske forholdene. Jeg tillegger at vi hadde vært positiv til å etablere lekeplass dersom den fredete eiendommen hadde hatt tilgjengelig plass for dette.

Er dette «konstruktiv og nøyaktig» saksbehandling?

Det tredje eksempelet er avkjørselssaken. Her brukte kommunen flere måneder og store ressurser på å komme til et feilaktig og uforståelig avslagsvedtak. Etter klage ble vedtaket omgjort etter to uker.

Er dette «konstruktiv og nøyaktig» saksbehandling?

Det er viktig for oss å presisere at vi aldri bedt om å bli behandlet på noen annen måte enn andre tiltakshavere.

Det vi imidlertid forventer er at kommunen i større grad anerkjenner at fredete og bevaringsverdige miljøer krever at man utviser et større skjønn og fleksibilitet enn i andre saker.

For fredet og bevaringsverdig bebyggelse er det ofte umulig å tilfredsstille dagens tekniske krav. Vi er også prisgitt de fysiske omgivelsene slik at det kan være umulig å tilrettelegge for sentrumsplanen parkeringkrav (det legges opp til for mange parkeringsplasser, etter vårt syn), krav til lekeplasser etc.

I slike saker mener vi tiltakshaver og myndigheter i større grad enn for andre saker må jobbe konstruktivt sammen for å finne de riktige løsningene. Slikt samarbeid har vi hatt med Riksantikvarens myndighet i Viken; hvorfor er det ikke mulig med Moss kommune? Det er trekvart år siden vi søkte om tiltak i fredet bebyggelse, og vi opplever nå en ping-pong saksbehandling vi aldri før har sett maken til.

Jeg nevner at vi tidligere, med stort hell for Oslos byliv, har utviklet fredet bebyggelse i gode og effektive prosesser med Oslo kommune. Moss kommune utmerker seg dessverre med en rigid og byråkratisk saksbehandling av kulturminner som vitner om behov for større forståelse for hvordan kulturminner bør forvaltes og foredles.

Slike prosjekter er ofte økonomisk marginale, og dersom kommunen gjør rammebetingelsene for tunge, blir kulturminnene liggende brakk. Kultur og byliv taper.

Vi frykter at dette er i ferd med å skje med Moss Bryggeri, og det er mildt sagt uheldig.

Vi er selvsagt enige med Archer og Lund om at byutviklingen i Moss må skje helhetlig. Det er nøyaktig hva vårt langsiktige engasjement for Moss handler om. Det er imidlertid intet ved våre planer for Moss Bryggeri som forhindrer en helhetlig planlegging, snarere tvert imot. Våre planer for å ta vare på og foredle bebyggelsen og åpne kvartalet for allmenheten er utelukkende en styrking av helheten i sentrum. Våre planer vil bidra til å oppfylle alle sentrumsplanens målsetninger.

Jeg utfordrer kommunens politiske ledelse til å fortelle oss helt konkret hvordan vårt tiltak om å ta vare på og åpne Moss Bryggeri for allmenheten kan skape utfordringer for helheten i Moss sentrum.

Innvendingen om trafikkløsning er en skinnbegrunnelse for krav om plan. Kvartalet har kun to mulige atkomster, og kommunen har allerede vedtatt at de ønsker den ene av disse. Vi har tydelig sagt ifra at vi støtter denne løsningen som kommunen selv har myndighet over. Spørsmålet er avklart.

Det eneste kommunen oppnår ved å stille plankrav for Henrich Gerners gate 10 C, er å utfordre og forsinke kulturminnevern og byliv i nederste del av Møllebyen.

Vi mener kommunen bør utvise et helt annet fleksibelt og målrettet skjønn for det viktige og nasjonale kulturminnet som gamle Moss Bryggeri utgjør.

Vi står klare for å investere hvis kommunen gir oss lov.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.