OSLOFJORDEN: Den viktigste årsaken til innførsel av skadelige fremmede marine arter er via internasjonal skipstrafikk, skriver Miljødirektoratet i en fersk rapport.

Fylkene Oslo og Viken, Vestfold og Telemark, Vestlandet og Rogaland har mellom 2300 og 3800 årlige anløp fra utlandet og blir i rapporten definert som områder med høy risiko for introduksjon av nye arter. De øvrige fylkene har mindre enn 1000 årlige anløp og defineres som områder med moderat til lav risiko.

Rapporten er laget av Havforskningsinstituttet, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

– Denne kartleggingen av norske skipsanløp gir oss verdifull kunnskap om hvilke havner langs norskekysten vi bør følge ekstra nøye med på. Fremover blir det viktig å overvåke disse havnene, og dermed kunne sette inn tiltak tidlig for å hindre alvorlige konsekvenser av nye fremmede arter, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Fester seg i hulrom

Fremmede arter fester seg på skrogene til skip eller skjuler seg i hulrom, og fraktes som blindpassasjerer til norske farvann. Begroing av skrog utgjør dermed trolig den største risikoen for innførsel av fremmede arter. Havner med mye skipstrafikk er derfor gjerne de første som får innført nye fremmede arter. Dette kan ha stor negativ påvirkning på norske arter og naturtyper.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige atlanterhav (OSPAR) jobber med retningslinjer for å begrense problemet, som fortsatt utgjør en stor fare.

Tidligere har ballastvann bidratt til å spre fremmede arter, men dette blir nå regulert internasjonalt og har gitt positive resultater.

Ekstra høy risiko i Moss og Oslo

Totalt ble 157 641 skipsanløp til 143 norske havner fra oktober 2020 til november 2021 kartlagt. Ferskvannshavner og passasjertrafikk er utelatt.

Havner med mer enn 500 utenlandske anløp er kategorisert med svært høy risiko. Dette gjelder Fredrikstad, Oslo havn, Rafnes, Porsgrunn, Tananger og Mongstad.

Havner som har høy risiko er Drammen, Moss, Kragerø, Brevik, Larvik, Slagen, Horten, Kristiansand, Haugesund, Husøya, Kårstø, Breiviken, Stavanger, Egersund, Jøssingfjord, Sture, Bergen, Odda, Florø, Måløy, Ålesund, Elnesvågen, Averøya, Mo i Rana, Glomfjord og Narvik.

Resultatene viser at kysten av Sør-Norge er særlig mottagelig for fremmede arter. Dette skyldes både antall skipsanløp og varmere vann, som er mer tilpasset flere arter.

Havnespy, stillehavsøsters og pukkellaks er toppen av isfjellet

Havnespy, stillehavsøsters og pukkellaks er fremmede arter som allerede finnes i norske farvann. For å kunne påvirke norsk natur må en art både være levedyktig og kunne utvikle seg i Norge. Negative konsekvenser av fremmede arter er at de kan fortrenge norske arter, okkupere arealer, konkurrere om næring og føre med seg sykdommer.

– De fremmede artene som allerede er etablert i Norge er dessverre bare toppen av isfjellet, og det er en betydelig risiko for at vi kan få mange flere, sier miljødirektør Hambro.

Rapporten vurderer risiko etter hvor sannsynlighet for invasjon og samlet negativ effekt på økologien.

De farligste artene er de som kommer fra andre hav og verdensdeler med omtrent samme miljø og temperatur som i norske farvann. Og jo mer trafikk fra disse områdene, jo større blir risikoen for innførsler og etableringer. Klimaendringene og varmere sjøtemperaturer gjør også at flere arter vil kunne etablere seg langs norskekysten i fremtiden.

Eksempel på arter som er kommet med begroing på skip og/ eller plattformer er havnespy og djeveltunge.

Foreslår økt overvåking av norske havner

Rapporten peker på at det er behov for en mer systematisk overvåkning og kartlegging av fremmede marine arter i Norge, både etablerte arter og arter man kan forvente at vil komme.

På bakgrunn av denne anbefalingen har Miljødirektoratet gitt Havforskningsinstituttet i oppdrag å teste ut metodikk og opplegg for å overvåke utsatte havner. Overvåking er svært viktig for å kunne være tidlig inne med tiltak for å hindre konsekvenser av nye arter som kommer til Norge.