Gå til sidens hovedinnhold

Vindusruten som var knust

Debatt

Jeg befant meg på gamle Eidsfoss jernverks i en vakker tømmerbygning fra 1700 tallet for noen dager siden. En guide ga oss det store bildet om bygningens historie da en av deltagerne spontant utbrøt: «Se den knuste ruten». Og ganske riktig, en av vindusrutene var knust.

Vi mennesker legger merke til detaljer. Vi klarer nok ikke alltid å se sammenhengen i historien og kople denne til hvordan vi lever i dag.

Vel ute av bygningen var det varmt. Uvanlig hett og lummert. I cafeen ble dette kommentert fra sidebordet med «slik har det alltid vært».

Ord og uttrykk kan beskrive og omskrive virkeligheten. I vår fantasi kan vi innbille oss en verden nøyaktig slik vi ønsker å se den. Markblomster, duften av sommer, vindusruter uten sprekk i glasset og at klimakrisen er overdrevet.

Verden er ikke slik. Leser vi et knippe av siste ukes aviser vil vi finne historier om branner, ekstreme temperaturer, oversvømmelser og havforurensning. I Canada var det nylig et temperaturhopp på nesten 5 grader. Fra 45 til 50 grader. Det er helt eksepsjonelt. I Stockholm fikk etaten for vann og avfall over 200 meldinger om kjelleroversvømninger på en eneste dag i slutten av mai. Det var etter en enkel, men uvanlig sterk regnskur. Eksemplene er mange.

Jeg er en forsiktig optimist på naturens vegne, men jeg tror ikke at marked og ny teknologi alene vil løse de ufattelig problemer vi står ovenfor. Det må sterkere lut til. Det krever politisk handlekraft.

Et lyspunkt er at USA, EU, Kina, Storbritannia og andre store økonomier har ambisiøse mål for å redusere utslippene med rundt 50 prosent innen 2030. Det er også tydelig at store deler av internasjonal finansbransje flytter penger fra kull, olje og gass til fornybar energi og nye transportløsninger.

Samtidig får vi melding fra en forskergruppe som har studert isen i Arktis. Sommerisen dette året kan ha nådd et vippepunkt som kan være starten på en utvikling med uanede konsekvenser. En av forskerne bak studien sier « Det er som en landmine og spørsmålet er om vi ikke allerede har trådt på den».

I disse store spørsmålene er det lett å følge avmakt. Jeg ble medlem av Besteforeldrenes Klimaaksjon da jeg oppdaget at blåskjellene var borte fra Tronvik stranda. Etter denne oppdagelsen har læringskurven om klima -og biologisk mangfold vært bratt.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge ikke klarte å nå sine egne klimamål i 2020. Handlingsplan for Oslofjorden og tiltak i Mossesundet er bra. Nå er det viktig å komme fra plan til handling.

Som foran nevnt, vil det ikke rekke med marked og ny teknologi for å nå målene i Paris avtalen. Staten må øke støtten til karbonfangst, havvind, batteriteknologi, hydrogen, bioøkonomi og grønn skipsfart. Et av tiltakene kan være å gjennomføre en skattereform som bidrar til å investere i klimavennlige næringer. Staten må også gjøre aktiv bruk av det statlige eierskapet til å fremme målsettinger knyttet til klima -og natur og øke støtten betydelig til forskning. Dette er et lite knippe av de mange tiltak som skisseres i Arbeiderpartiets nye program.

Dette, og mye mer vil være en oppgave for en ny regjering. Arbeiderpartiet er partiet som har erfaring og evne til å stå for vårt lands største omstilling siden gjenoppbyggingen etter krigen - og da vi ble en oljenasjon. Oljefondet hadde aldri blitt en realitet uten Arbeiderpartiet.

Det en ny tid med nye utfordringer. Jeg startet med Eidsfoss som har en 250 år lang historie. Det var et jernverksamfunn som har måttet omstille seg flere ganger. Fra våpen produksjon til støpeovner, komfyrer og jernbanevogner. Guiden ga oss det store bildet i disse utfordringene, men en av de tilstedeværende fokuserte på den lille knuste ruta.

Vi må klare begge deler.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.