Miljødirektoratet anbefaler Klima- og miljødepartementet å sette rovviltnemndenes vedtak om å ta ut ulv i fire revir pluss et grenserevir til side ser vi i et brev fra direktoratet til departementet av 17. november i år. Direktoratet erkjenner at reduksjonen av antallet ulv som nemndas vedtak åpner for, ikke er i strid med opprettholdelse av bestandsmålet som Stortinget har satt. Direktoratet skriver «…sannsynlig at det lavere nivået i bestandsmålet vil kunne nås, selv om vedtakene… blir stående. Bestandsmålet for ulv er av Stortinget satt til fire til seks ynglinger innenfor ulvesonen. Miljødirektoratet mener det minst bør være seks ynglinger og utfordrer med det rovviltforliket som Stortinget har inngått.

Rovviltnemndene i region 4 og region 5 som dekker Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark, er gitt ansvaret for ulveforvaltningen innenfor de retningslinjer Stortinget har gitt. Innenfor ulvesonen skal bestanden reguleres slik at det opprettholdes en ulvestamme på 4 – 6 revir inklusive grenserevir mellom Norge og Sverige. Dette har rovviltnemndene forholdt seg til. Med uttak av fire helnorske revir og ett grenserevir, vil bestandsmålet på fire revir bli opprettholdt. Den norske ulvestammen har økt de siste årene og er nå over forutsatt nivå. Sverige og Norge har en felles ulvestamme. Rovdata, som er myndighetens organ for bestandsregistrering, har registrert 45 familiegrupper, hvorav seks helnorske og fem grenserevir. Det er videre registrert 26 revirmarkerende par, hvorav fem i Norge og fire grenseoverskridende par.

Stortinget understreket våren 2020 at bestandsmålene de har vedtatt, skal være førende for forvaltningen av ulv. Miljødirektoratet har i flere omganger gitt råd ut fra påstanden om at bestandens overlevelse er truet ved å følge rovviltnemndenes vedtak. Nå opplyser de at det er beregnet en bestand på ca. 450 ulv i Norge og Sverige, hvorav over 80 i Norge. Ulvestammen blir langt fra truet om nemndenes vedtak om reduksjon av stammen blir fulgt opp.

Rovviltforliket i Stortinget bygger på at det skal være mulig å forene opprettholdelse av dyr på beite og folks almene bruk av utmarka og trygghet i sine lokalsamfunn innenfor ulvesonen. Det viser seg i praksis at ulvesonen mer og mer blir et reservat hvor beitedyr fortrenges og hensynet til lokalbefolkningens interesser settes til side. Dette er alvorlig og gjør det tvingende nødvendig å redusere antall ulv ned mot bestandsgrensen.

Innenfor ulvesonen er den tradisjonelle bruk av utmarksbeite nesten borte. Dette fikk rovviltnemndene tydelig tilbakemelding om under et fagforedrag om utmarksbeite som ressursgrunnlag. Det framkom også at redusert bruk av utmarksområdene har store konsekvenser for artsmangfold av både planter og dyr. 25prosent av rødlista arter lever i kulturlandskapet. Beiteområdene i utmarka er en viktig del av leveområdene og redusert bruk av utmarka på grunn av rovdyrtrykket, truer arter som er verneverdige. Dette alvorlige budskapet er en del av faktagrunnlaget som rovdyrpolitikken må bygge på.

Det er på tide at klima- og miljøministeren legger til grunn Stortingets forutsetninger for rovviltforliket. Stortinget har sagt at bestandsmålet skal være overordnet i forvaltningen av ulvestammen. Rovviltnemndene i region 4 og 5 har lyttet til Stortingets forutsetninger. Det burde være selvsagt at statsråden gjør det samme.