NONSTOP 2018 - The Reception - Alexandros Mistrotis (GR)

Torsdag 20. september kl.17:00-22:00
Hemmelig oppmøtested i Moss
Moss, NorgeÅpne kart
kart

The Reception er en eksklusiv og intim kunstnerisk byvandring som varer i ca. fem timer. Det er for et begrenset antall deltagere for å beholde en nært og direkte forhold underveis. Alexandros Mistriotis tar med publikum og bruker selve byrommet som gjenstand for fortellinger og spørsmål, noe som inviterer publikum til å reflektere over steder på ulike måter.

Alle byer er bygget opp av diverse narrativ som streker seg gjennom rom og tid, og Moss er inget unntak. Det fysiske rom av byen kan ikke skilles fra det mentale rom av byen og dens innbyggere, som tar form av historier og narrativ. Denne byvandringen er for alle som er interessert i byens utvikling, og som vil undersøke, forstå, og elske deres by. Den vil fokusere på å sensitivere forholdene til, og lesningen av byen.

Vandringen har en dramaturgisk struktur som beveger seg både fremover og bakover i tid, og ser på Moss i kontekst av et større, europeiske narrativ. Det understrekes at vi ikke skal vandre konstant i fem timer, men vi vil besøk flere, uforutsigelige destinasjoner hvor det blir et opphold med fortellinger, spørsmål, og stillhet for refleksjoner. Det skal også serveres forfriskninger.

Mistriotis har vært kunstner i residens i Østfold i mer enn 50 dager over fem opphold mellom juni 2017 og september 2018. Vandringen er et resultat av hans undersøkelser, som inkluderer en rekke workshops og mange spaserturer med lokale personligheter bl.a. byplanleggere, arkitekter, historikere, politikere, kunstnere og engasjerte borgere. På denne måten kan vi si at Mistriotis speiler Moss tilbake til seg selv, samtidig som refleksjonene filtreres gjennom hans perspektiv som en fremmed kunstner fra den sørligste del av Europa.

Dette blir et komplekst forsøk om å utforske historiefortelling og offentlig rom. Det tilbyr et narrativ som veksler mellom refleksiv poesi og poetisk teori. Det sceniske rom er persepsjonen av tilskueren. Det finnes ingen opplagt representasjon eller spektakulært element. Byen anses som et speil av alle mulige spørsmål. Vi krysser det urbane rom for å oppdage betydningsfulle steder. I denne sammenheng kan hva som helst ha betydning. Det kan dreie seg om historie, estetikk, arkitektur eller tilfeldige hendelser. Alle mulige elementer som understreker det politiske, filosofiske, poetiske perspektivet av en personlig opplevelse. Og det virkelige kunstverket begynner etter vandringen er avsluttet.

Viktige opplysninger:
•    Når du kjøper billetter må du legge igjen ditt mobilnummer. Du blir oppringt i forkant for å få opplysninger om både vandringen og oppmøtestedet.
•    Bruk godt fottøy og klær etter forholdene
•    Det serveres enkle forfriskninger underveis.
•    Det kan bli begrenset med universal tilgang enkelte steder under vandringen.
•    Varighet: ca 5 timer
•    Byvandringen foregår på engelsk

I like when I am immobilised by things. When my mind stands still. I search for meaningful silence. Ironically I often talk a lot on my way there. And this is why I hope each «piece» starts when it ends; the real stage is the mind of the participants when they go on with their life. I make no distinction between poetry, reflection or theatre. My main theme is the conscience of the «impossible». Political, social or personal and intimate. I search for impossible states and I stand there like Achilles stood, speechless, in front of the sea.

I am particularly interested in the impossibility to know the truth or achieve justice. I want to share the beauty I see at these states. From my point of view all forms of art talk about the Impossible. We write poetry when we cannot tell, we write stories when ideas are not enough, we draw pictures and make movies when we need to see the impossible to be seen. I don’t try to find a solution or an answer. It is not my priority and I see questions as hidden answers that need to be dealt with caution. I prefer not to define my practice with questions. That’s not my job. Our job or at least my job is to connect and keep at the right distance the small and the big things. My preference goes not to solutions; I prefer understanding. And understanding insinuates empathy or some kind of tenderness, an identification with others with places, with things. It also requires distance and solitude. This contradictory movement has infinite manifestations. We connect the arts with the political field and if we do it right we keep a distance from it. We fight for a better world but we don’t pretend that this can erase the profound sensation of vanity that surrounds us, death awaits.

And then there is the place where we are together, negotiating time and space. This is the tangible part of our common life. When our political practices fail we go back to the public space, the birthplace of politics, we ask again in squares and crossroads, in coffee shops and schoolyards how to move forward. It’s an irony that Athens, my city, is the so-called birthplace of democracy, this is almost a coincidence. The most important is that we are all there, standing together, trying to show some understanding.

Performing any kind of art is synonymous of entering into the public realm, getting into the space of never-ending negotiation between different interests and values. It’s a battleground. We can presume that the artistic and cultural activity is by definition supporting a position even by not adopting one. It can easily be transformed to a tool for completely different goals. Especially when “the field of art is today identified with the art market”. One of the possibilities I found we dispose is to avoid, when this is possible, the spectacular character of our work; to narrow down the distance between content and form. To embed in our works some elements resisting the isolation of the art work from its context; imagine works of art that disintegrate in their time and space. In other words, to keep an eye for poetry, not poems.

– Alexandros Mistriotis

The Reception has received a Writing Aid from, and is supported by the IN SITU platform, in the frame of the ACT project, co- funded by the Creative Europe Programme of the European Union.

IN SITU Focus 2018 i samarbeid med NonStop International Theatre Festival og House of Foundation.

Foto: Tassos Langis